Kom Mai Du Skjønne Milde

Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!

Om vint’ren kan man have
vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave –
å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svinger
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe –
det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!

Tekst: D.Jæger

Mel: W.A.Mozart

TULL og TØYS!

Det er korkje skjønt eller mildt ute no altså. Eller sagt med facebookfarsotten siste døgeret:

“Mai er avlyst på grunn av tekniske
problemer. Vi sender derfor en reprise av februar
til feilen er ordnet”, melder drittvær.no

 

Maiblomen  har blitt ein ekte strilagut og køyre på traktoren sin når me er ute (John Deere, sjølvsagt). Køyre og køyre – han sit og held seg fast i rattet og eg må dra. Når det regnar og bles og er så surt som det har vore dei siste dagane, så blir fingrane iskalde og raude. Og eg har ikkje hjarta til å sjå på dei kalde små henda hans. Rillestrikka vottar frå Strikk til Nøstebarn er raske å laga. Det er dei same eg laga i full fart til Storebror før han reiste på vinterferie hos farmor og farfar og no har altså Maiblomen fått eit par i forseinka eittårsgåve. Dei er spøta i 2-tråds merino frå Askeladen (Nøstebarn) i fargane rust og mørk grøn. Dei same som var i Otto’en.

Eg må be om orsaking for ynskjet eg uttrykte i april då eg hadde spøta nyfødtaviatrix. Hadde eg visst konsekvensane av det eg då sa, så hadde eg aldri håpa på ein kald vår.

Rosa og kaprifolen står grøn og fin. Og det er så  surt og kaldt ute.

Strilagut på traktoren sin. Han kunne køyrt heile dagen slik som dette. Men eg er ikkje heilt enig altså.

Fortare mamma. FORTARE!